Las Vegas Fru Fortuna II

Ørkenblomsten

Etter turen over de tørre slettene, og gjennom fjellheimen, kunne vi endelig skue utover stripa, som blinket i lysreklame. Det er et underverk at noe slikt kunne oppstå midt ute i ørkenen, og hvis man vil ha noe som virkelig betegner USA, så er det vel Las Vegas.

Motellet vårt var ikke av den fjonge sorten, men vi skulle uansett ikke sitte på rommet og nyte den rosa tapeten og de sennepsgule gardinene. Vi skulle ut og more oss! Det første vi hadde lyst til å gjøre var å gjøre oss litt kjent med den lange hovedgata. Byen er jo full av store kasinoer, og mye av det som foregår i Las Vegas er av den mindre interessante typen. Jeg er ikke så glad i enarmede banditter, og det er noe som hovedsakelig selges til gamle folk. I tillegg er det jo den billigste typen for underholdning som finnes, hvor man bare setter på det tilfeldige løpet til en maskin. Da er det faktisk morsommere å spille mot andre mennesker, og det er en forlystelse, både å se dem vinne og tape. Spesielt hvis man selv vinner. Jeg er som tidligere nevnt poker-entusiast. Poker er et spill som baserer seg på en del ferdigheter. Både det å lese andre folks reaksjoner, og det å kunne legge skjul på egne følelser. Hvis man vil se dem som er best til dette er Las Vegas det rette stedet. Man ser dem tett i tett i noen av de største poker-rommene. Med Cowboyhatt, lyseblå dress, slangeskinn-boots og solbriller inne. Folk som spiller fylles vanligvis opp med gratis drinker, så de som ikke passer på har attpåtil litt sjøgang.

Las Vegas